Vi har definert Oftebroslekten som alle etterkommere, og tilhørende partnere, etter Villum Christian Henriksen Oftebro (1775-1848) og Gunhild Oftebro (1777-1855). De bodde på husmannsplassen Oftebro i Lyngdal. Husmannsplassen sorterte under Aa prestegård, og i sin funksjon som husmannsfolk var sognepresten på Aa Villum Christians og Gunhilds foresatte. Husmannskontrakten var meget human, og til tross for den markante, sosiale lagdeling i samfunnet generelt på den tid, er det interessant å merke seg det nære, vennskapelige forhold som eksisterte mellom prestefamilien og husmannsfamilien i Villum Christians tid. Den nære relasjonen til prestefamilien fikk da også stor betydning for flere av de tidlige Oftebroer i Lyngdal. Det er ikke for mye å si at store deler av den verdensomspennende bosetting man finner i familien idag, med sitt utspring i misjonærutvandringen til Sør-Afrika, nettop hadde sin årsak i denne nærhet til prestefamilien på Aa og den inspirasjon dette gav.

Av Gunhilds og Villum Christians 10 barn har 4 barn, Henrik (1800 -1876), Tobias (1803-1889), Anne Marie (1806-1887) og Ommund (1820-1893) gitt opphav til slektens 4 hovedgrener. Oftebroslekten består nå av et stort antall familiegrener. Disse bruker nå mange ulike familienavn, begynnende med Oftebro, Bjørnestad, Rom, Foss, Johnsen, Opsal, Hojem og Reime. Etterkommere av disse grenene bærer i dag et meget stort antall andre familienavn. Slekten har bosatt seg i en lang rekke land, og i de fleste verdensdeler.

Forfedrene til Villum Christian og Gunhild levde i Lyngdal og omkringliggende kommuner i flere hundre år. I siste halvdel av det 19. århundre endres dette mønsteret. En storstilt utflytting tar til. Innenlands skjer utflyttingen i første omgang langs kysten østover til Mandal, Kristiansand og Grimstad-distriktet. Vestover drar man til Stavangerområdet. Emigrasjonen til verden forøvrig er markant. I Amerika slår man seg ned på Østkysten, på Vestkysten, i Midtvesten og i Canada. Immigrasjonen hit føyer seg inn i den store, økonomiske utvandringen fra Norge i denne perioden. En annen, betydelig utvandring skjer til Sør-Afrika. Den store misjonsinteressen som vokste frem i Norge og Lyndal, inspirerte 3 Oftebro-slektninger fra Lyngdal til en pionergjerning som misjonærer i Zululand. Senere kom det en bølge av økonomiske immigranter fra Oftebrofamilien til Sør-Afrika. Det var de rike gull- og diamantgruvene der som lokket. Etterkommerne etter immigrantene til Zululand synes å ha vært mobile i særlig grad. Idag finner vi dem spredte også til Zimbabwe, Australia, New-Zealand, USA, Canada, Storbritannia og Irland.

Om vi ser på bosettingsmønsteret til 3 av hovedgrenene etter Villum Christian og Gunhild, nemlig etter sønnene Henrik, Tobias og Ommund, finner vi følgende bilde: Henriks etterkommere har fordelt seg omtrent likt mellom Norge og utlandet. Tobias’ etterkommere er også spredt i inn-og utland, men med klar overvekt i Norge. Ommunds etterkommere lever, av nokså naturlige årsaker, utelukkende i utlandet.

Det er forøvrig påfallende at Tobias og hans etterkommere har vært svært produktive, og dominerer slekten tallmessig idag.

Oftebrofamilien har tatt sitt familienavn fra husmannsplassen Oftebro. Historien om Oftebro og dens husmenn kan følges i gamle dokumenter tilbake til 1668. Også andre slekter har vært husmenn på Oftebro. Det synes imidlertid å være bare våre egne forfedre som tok plassens navn som sitt eget familienavn. Dette gjør alle Oftebroer i hele verden til en eneste stor familie. I 1877 overtok husmannen på Oftebro plassen som selveier, og i 1892 ble gården delt mellom Villum Oftebro(II) og hans bror Gabriel Oftebro.

”Way down upon the Swanee river, 
Far, far away.
There’s where my heart is turning ever; 
There’s where the old folks stay.” osv.

Elven ved Oftebro var forøvrig gjennom genreasjoner kjent for sitt rike perlefiske, en naturrikdom som overfiske og urbanisering forlengst har gjort ende på.

Idag er også Oftebrogården historie. Området er regulert til villabebyggelse, men gatenavn som Oftebro terrasse og Oftebroveien, og forøvrig også Oftebro busstopp er minner om den tid som engang var.

For mer utfyllende opplysninger om Oftebrofamilien og om Oftebrogården henvises til familiens slektsbok.