|
03/06
- 13
Lagt til ny
seksjon: Slektsdokumenter
Les mer |
|
|
|
Visste du at...
3-7-3 Johan
Christian Hojem
som var farmer i
Sør-Afrika, har
gitt navn til
løksorten
"Hojem"?
Les mer |
|
|
|
|
|
|
Oftebroslekten
Vi
har definert Oftebroslekten som alle etterkommere, og tilhørende
partnere, etter Villum Christian Henriksen Oftebro (1775-1848) og
Gunhild Oftebro (1777-1855). De bodde på husmannsplassen Oftebro i
Lyngdal. Husmannsplassen sorterte under Aa prestegård, og i sin
funksjon som husmannsfolk var sognepresten på Aa Villum Christians og
Gunhilds foresatte. Husmannskontrakten var meget human, og til tross
for den markante, sosiale lagdeling i samfunnet generelt på den tid,
er det interessant å merke seg det nære, vennskapelige forhold som
eksisterte mellom prestefamilien og husmannsfamilien i Villum
Christians tid. Den nære relasjonen
til prestefamilien fikk da også stor betydning for flere av de
tidlige Oftebroer i Lyngdal. Det er ikke for mye å si at store deler
av den verdensomspennende bosetting man finner i familien idag, med
sitt utspring i misjonærutvandringen til Sør-Afrika, nettop hadde
sin årsak i denne nærhet til prestefamilien på Aa og den
inspirasjon dette gav.
Av
Gunhilds og Villum Christians 10
barn har 4 barn, Henrik (1800
-1876), Tobias (1803-1889), Anne Marie (1806-1887) og Ommund
(1820-1893) gitt opphav til slektens 4 hovedgrener. Oftebroslekten
består nå av et stort antall familiegrener. Disse bruker nå mange
ulike familienavn, begynnende med Oftebro, Bjørnestad, Rom, Foss,
Johnsen, Opsal, Hojem og Reime. Etterkommere av disse grenene bærer i
dag et meget stort antall andre familienavn. Slekten har bosatt seg i
en lang rekke land, og i de fleste verdensdeler.
|
|
I
Oftebrofamilien har vi registrert over 2000 medlemmer når vi summerer
opp dagens slektninger og de slektninger som har vært. Vårt grafiske
familietre er mer enn 16 m bredt, og man kan finne de enkelte grentrær,
og data om det enkelte slektsmedlem, i den slektsboka som nylig er
utkommet. |
Husene
på Oftebro nr. 3, Villum Christians og
Gunhilds hjem |
|
Ut av Lyngdal
Forfedrene til Villum Christian og Gunhild levde
i Lyngdal og omkringliggende kommuner i flere hundre år. I siste
halvdel av det 19. århundre endres dette mønsteret. En storstilt
utflytting tar til. Innenlands skjer utflyttingen i første omgang
langs kysten østover til Mandal, Kristiansand og Grimstad-distriktet.
Vestover drar man til Stavangerområdet. Emigrasjonen til verden forøvrig
er markant. I Amerika slår man seg ned på Østkysten, på
Vestkysten, i Midtvesten og i Canada. Immigrasjonen hit føyer seg inn
i den store, økonomiske utvandringen fra Norge i denne perioden. En
annen, betydelig utvandring skjer til Sør-Afrika. Den store
misjonsinteressen som vokste frem i Norge og Lyndal, inspirerte 3
Oftebro-slektninger fra Lyngdal til en pionergjerning som misjonærer
i Zululand. Senere kom det en bølge av økonomiske immigranter fra
Oftebrofamilien til Sør-Afrika. Det var de rike gull- og
diamantgruvene der som lokket. Etterkommerne etter immigrantene til
Zululand synes å ha vært mobile i særlig grad. Idag finner vi dem
spredte også til Zimbabwe, Australia, New-Zealand, USA, Canada,
Storbritannia og Irland.
Om vi ser på bosettingsmønsteret til 3 av
hovedgrenene etter Villum Christian og Gunhild, nemlig etter sønnene
Henrik, Tobias og Ommund, finner vi følgende bilde: Henriks
etterkommere har fordelt seg omtrent likt mellom Norge og utlandet.
Tobias’ etterkommere er også spredt i inn-og utland, men med klar
overvekt i Norge. Ommunds etterkommere lever, av nokså naturlige årsaker,
utelukkende i utlandet.
Det er forøvrig påfallende at Tobias og hans
etterkommere har vært svært produktive, og dominerer slekten
tallmessig idag.
Hvorfor Oftebro?
Oftebrofamilien har tatt sitt
familienavn fra husmannsplassen Oftebro. Historien om Oftebro og dens
husmenn kan følges i gamle dokumenter tilbake til 1668. Også andre
slekter har vært husmenn på Oftebro. Det synes imidlertid å være
bare våre egne forfedre som tok plassens navn som sitt eget
familienavn. Dette gjør alle Oftebroer i hele verden til en eneste
stor familie. I 1877 overtok husmannen på Oftebro plassen som
selveier, og i 1892 ble gården delt mellom Villum Oftebro(II) og hans
bror Gabriel Oftebro.
|
|
|
|
Husmannsplassen på Oftebro fikk sitt navn fra elva
“Ofta” (idag Litleåna) og broen som krysset Ofta ved denne
plassen. Navnet Ofta eller Åpta er avledet av det gammelnorske
uttrykket Alpt som betyr svane. Oftebro skulle altså etter dette bety
“Svanebro” eller kanskje like gjerne “Broen over Svaneelven”..
Det bør kanskje gi oss assosiasjoner til Stephen Fosters:
|
Oftebro nr. 5, Gabriel Oftebros gård.
|
”Way down upon the Swanee river,
Far, far away.
There’s where my heart is turning ever;
There’s where the old folks stay.” osv.
|
|
Elven ved Oftebro var forøvrig gjennom
genreasjoner kjent for sitt rike perlefiske, en naturrikdom som
overfiske og urbanisering forlengst har gjort ende på.
Idag er også Oftebrogården historie. Området
er regulert til villabebyggelse, men gatenavn som Oftebro terrasse og
Oftebroveien, og forøvrig også Oftebro busstopp er minner om den tid
som engang var.
For mer utfyllende opplysninger om
Oftebrofamilien og om Oftebrogården henvises til familiens slektsbok.
|
Mark
Oftebro, Zimbabwe, med sin familie ved Oftebro busstopp
|
|
|